“If real is what you can feel, smell, taste and see, then ‘real’ is simply electrical signals interpreted by your brain.” (Morpheus)
The Economist har flere skumle nyheter fra teknologiens frontlinjer. Det er imidlertid først når man leser artiklene i sammenheng at dystopien virkelig kommer for en dag.
Dette er skummelt nok i seg selv. Selskapet med slagordet “don’t be evil” har satt seg fore å rote til våre sosiale liv på en måte Facebook og smarttelefoner ikke er i nærheten av. Briller med dataskjerm virker som en så eklatant dårlig ide at det er vanskelige å vite hvor man skal begynne. Det burde da også være unødvendig, men enda skumlere er det at så mange later til å mene at dette er en god idé.
Hjertemaskiner har det nemlig med å slippe opp for batteri fra tid til annen, og det kan jo være trøblete. Men nå er noen lyse hoder i ferd med å forske fram pacemakere drevet av glukose fra menneskekroppen. Om noen år kan vi trykke i oss sjokolade, slå pacemakeren over i turbomodus og kjenne blodtrykket falle i takt med sukkerinntaket.
Lar man fantasien fare en smule, kan man la disse smelte sammen. Alle som bruker smarttelefon, har jeg forstått, plages av batterier som til stadighet går tomme. Så hva med smarttelefonbriller som livnærer seg av drivstoff fra din egen kropp? Kanskje med et lite aggregat som forbrenner overflødig fett rundt midjen? Aldri mer trenger du å oppleve skrekken av en time uten Facebook, og så kan du slanke deg i samme slengen. Alltid online, drevet av din egen kropp.
Déjà vu. Hvor har vi sett dette før? Som så mange andre nyvinninger er dette egentlig gammelt nytt. Faktisk ble det laget en dokumentarfilm om det allerede i 1999:
